Eksisterende skolebygg er ofte i utakt med elevtallet. I nye utbyggingsområder hvor barnekullene er store, kan skolen fort bli for liten. Arealene ønskes brukt til mange formål også etter skoletid, samtidig vil skoler i områder med stor bostedsstabilitet i befolkningen, oppleve perioder med lave elevtall og mindre etterspørsel. Hvordan kan nye ideer for sambruk av arealer bidra til bedre ressursutnyttelse på tvers av skole og lokalsamfunn? Hvordan kan skolen kobles bedre til lokalsamfunnet? Hvordan kan skolen være en ressurs i samskapingsprosessen og være en samlende plattform?

Hvert år besluttes det å legge ned lokalskoler. Fra 2010 til 2016 ble 294 skoler lagt ned i Norge. Et flertall (60%) av disse skolene hadde færre enn 50 elever. Få politiske saker skaper mer lokalt engasjement. Der skolemyndighetene og politikere er bekymret for kommuneøkonomien, er lokalsamfunnet bekymret for barna og for ytterligere fraflytting og nedleggelse av annen lokal service. Hvordan kan den nedlagte skolebygningen brukes videre og revitalisere lokalsamfunnet og gi fremtidshåp?

Mange steder har den lokale skolen gitt opplæring og tilhørighet for flere generasjoner. Skolen er kanskje den viktigste felles forankringen et lokalsamfunn har. Noen steder har også lokal mobilisering bidratt til å redde skoler fra å bli nedlagt. Dette skaper både identitet og trivsel, men kan også være utrykk for lite endringsvilje. Hvordan kan et godt og samlet lokalmiljø utnyttes til å videreutvikle og fornye lokalskolens rolle i lokalmiljøet?

Skolens primære oppgave er å gi opplæring og kunnskap til alle barn og unge. Bygninger, uteareal og lokalisering i tettstedet, skaper en læringsarena som også skal gi gode oppvekstsvilkår og inspirere til deltakelse i samfunnet. Hvordan kan de fysiske omgivelsene og skolens organisering legge gode rammer for dette?

Hvordan kan skolen brukes også som en kulturarena - inne og ute - utover å være øvingslokale for korps o.l.? Hvordan kan skolegården, uteområder og gjerne tilgrensende arealer utvikles slik at de kan tilby flere tilbud og mer aktivitet for lokalbefolkningen?

Kommunen må ta ulike hensyn for å yte en effektiv utdanningstjeneste, med avveiningene det medfører. Det økonomiske hensynet kan pekte mot sentralisering av tilbud, eller krav om å finne billige eiendommer å bygge skoleanlegg på; ulike faktorer for lokalisering med ulike konsekvenser for den lokale samfunnsutviklingen. Hvilken rolle spiller transporttilbud, prinsippet om arealnøytralitet eller ideologiske oppfatninger om hverdagsmiljø (naturlige kontra urbane omgivelser)? Kan det kommunale skoletilbudet virke polariserende (mangfold i sentrale områder vs. alternative tilbud og tomrommet etter sentralisering)?